Øvingsoppgave nummer 3

I PDF filen er min besvarelse av øvingsoppgave nummer 3: link
Gi meg tilbakemelding dersom linken ikke virker.

Besvarelse på oppgave 3 - øving nr 2: Hvordan bygge nettverk

Jeg har fått følgende oppgave:

“Ola (Nordmann) har aldri hatt noe særlig nettverk før, men ønsker nå å bygge opp et digitalt nettverk som kan brukes for å lære og jobbe effektivt. Skriv et blogginnlegg med konkrete tips til hva han kan gjøre for å bygge et solid nettverk, hvilke verktøy han kan bruke, hvordan han gjør det i praksis og ulike strategier han kan bruke for å få mest mulig utbytte av nettverket sitt. Gi ham også tips til hvordan han raskt og effektivt kan bygge et grunnleggende nettverk som i løpet avkort tid blir nyttig for ham.”

Besvarelse

For å komme i gang med å bygge opp et digitalt nettverk for å lære og jobbe effektivt er det viktig å velge ett eller flere kommunikasjons- eller nettverksverktøy. Det mange positive sider ved digital nettverksbygging, men det er også en del negative sider man bør kjenne til. Jeg vil her søke å belyse både mulighetene og farene.

Først må vi se på hva et sosialt nettverk egentlig er. Definisjon på et sosialt nettverk i følge Wikipedia, 2013:

“Sosialt nettverk er nettverk av menneskelige forhold som danner forbindelser mellom flere mennesker, typiske sett fra en «fokalpersons» perspektiv. Sterke og svake bånd avspeiler graden av bekjentskap, tilgjengelighet, fortrolighet og støtte mellom punktene (personene).”

Nettverket består av mennesker og graden av bekjennskap kan varie mye, trolig mer enn i det virkelig liv. I wikipedia definisjonen tolker jeg fokalpersonens perspektiv som deltagerens  motivasjon for å delta i nettverk. For å bygge et sterkt nettverk kreves det at man er villig til å stille opp for andre og også bidra i nettverket. I økonomifaget har man et begrep som er kjent som “free rider problem” som i engelsk Wikipedia, 2013 er definert som følgende:

“A free rider, in economics, refers to someone who benefits from resources, goods, or services without paying for the cost of the benefit. The term "free rider" was first used in economic theory of public goods, but similar concepts have been applied in to other contexts, including collective bargaining, antitrust law, psychology and political science.”

Å kun følge  et aktivt nettverk og ikke delta selv trenger ikke å ha en negativ konsekvens fordi medlemmene i nettverket kan ha nytte av å stille tilhengere. Dette kan man se ved at det er mange som er opptatt å ha flest mulige tilhengere/venner på sosiale medier. Styrken på nettverket mellom mennesker kan ikke måles i antall tilhengere men hvor mange som stiller opp for enn.  Gratispassasjer problematikken er derfor ikke så relevant i store nettverk. 

Å kunne ta kontakt med interessante personer i randen av sitt  eget nettverk eller helt utenfor nettverket kan være spennende og gi fine muligheter for læring.

 Troverdighet, ærlighet og væremåte

Når man trår inn i et digitalt nettverk er det viktig å tenke over hvordan man framstår. En viktig del av dette er å ha et bevisst forhold til passordbruk. Det siste året har mange webtjenester opplevd å få stjålet passordene. Jeg tror det vil være nyttig for Ola Nordmann å lese mer om god passordbruk hos Norsk Senter for Informasjonssikring. Godt vern om egen identitet medfører at man slipper uheldige opplevelser knyttet til misbruk av identiteten. Det er nok mange facebookbrukere som har opplevd at tidslinjen deres har blitt utnyttet av mer eller mindre gode venner. Det er selvfølgelig nesten like uakseptabelt å ta noen annens identitet på Facebook som i det virkelige liv.

Når man møter mennesker er det ikke bare ordene man sier som gir den eller de andre person informasjon, men også kroppsspråket, toneleie m.v. (non-verbalt kommunikasjon). Disse signalene har man ikke i like stor grad kontroll på ved bruk av verktøy som epost/facebook/twitter m.v. Det kan være en god regel å være forsiktig med ironi og sarkasme, da dette kan bli tolket ut av kontekst. Bruk av bare store bokstaver og utropstegn i tekst er ett signal som mange vil kunne oppfatte som uhøffelig adferd. Dette bør er noe Ola Nordmann bør unngå.

Det kan også være en lur regel å unngå å skrive ting i affekt. Det er nok mange som har opplevd at en epost er blitt oppfattet feil og at man har måtte benyttet mye tid på krisehåndtering som følge av dette. 

Det er selvfølgelig viktig å opptrå ærlig og oppriktig og ikke framstå som en person med flere ansikter som skifter maske. En god profil som beskriver kort om hvem du er kan virke avklarende og bygge tillit.

Om å lære i digitale sosiale nettverk - webfoum

Det finnes en rekke forskjellige verktøy man kan benytte til å tilegne seg kunnskap. En populær måte å få kunnskap er å delta i webforum. I ett webforum får man tilgang til å diskutere med andre medlemmer. Dette er ofte personer man ikke kjenner fra før. For å bygge sterke relasjoner i et slikt nettverk kreves det at man er aktive. Det vil si at man kommuniserer med de øvrige medlemmene i gruppen. I mange forum er svært mange av de mest vanlige spørsmålene stilt tidligere. Det lønner seg derfor å gjøre undersøkelser før man stiller ett nytt spørsmål. Dersom noe kan løses ved et enkelt Google søk kan det minke anseelsen blant de øvrige medlemmene i gruppen å stille et slikt unødvendig spørsmål. Dette er noe som ofte blir kommentert av andre brukere og som kan skape dårlig stemning i nettverket. Etterhvert som Ola Nordmann får mer erfaring med nettverksbygging er det viktig at han også viser forståelse for de som ennå er i startgropen. 

I tillegg til å framlegge interessante spørsmål, problemstillinger eller case er det viktig at man kommer med en tilstrekkelig beskrivelse til at noen reelt sett kan hjelpe en med å komme med løsninger. Når noen kommenterer spørsmålet er det vanlig å takke for svar og eventuelt komme med oppfølgingsspørsmål. De fleste webforum har egne retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg. For mange forum kan er det ikke noe krav til å bli medlem, men forumet har medlemmer med spesielle rettigheter som kan justere diskusjon og innlegg og skape trygge og gode omgivelser. Eksempel på norske forum er diskusjon.no, mac1.no og foto.no.

Valg av verktøy

Valg av verktøy kommer an på
a) hvor de personene man ønsker å møte i nettverk allerede befinner seg

b) hvilke krav man har til verktøyet

c) Preferanser for uttryksmåte

1) tekst

2) audio

3) visuell

Private verktøy vs offentlige verktøy(blogg m.fl.)

Med private mener jeg verktøy som Ola Nordmann selv har opphavsretten til materialet han publiserer. Eksempler på dette er blogger, wikis og forum.

Det mest vanlige av slike verktøy er bloggverktøy. Ofte tilbyes de av domene og web- hoteltilbydere har ofte løsninger som gjør slike freeware løsninger svært enkle å sette opp.

Google tilbyr en bloggtjeneste som heter Blogger.
Et annet svært mye brukt bloggverktøy er Wordpress.

En fordel å drive en egen blogg er at du bestemmer selv hvordan siden skal se ut, hva som er innholdet på siden, hvem som skal kunne publisere innlegg og opphavsrettet til materiale som legges ut (må imidlertid undersøkes for hvert enkelt verktøy). Mange av bloggverktøyene har også en rik mengde med tillegg som kan skape merverdi for brukerne av blogger.

En ulempe med å ha egen blogg er at du må tenke over hvordan du skal få andre brukere til å se deg og høre din mening. Det kan oppleves som verdifullt å ha mange unike besøk, men kommentarer og innspill fra andre er selvfølgelig det som er viktig å for skape en relasjon til andre. Det finnes mange måter å øke trafikken til en blogg på, en måte er å optimalisere siden for internettsøking. Bloggen får ofte høyere rangering av de store søkemotorene når man skriver godt om emner. Linker til andre blogger og websteder kan også telle positivt. Det kan derfor være lurt å følge andre som skriver blogg innenfor samme interessefelt og kommentere deres blogger. Da vil kan man nok oppleve at man øker sannsynligheten for at andre kommenterer ens egen blogg.

En annen måte å genere trafikk til sin blogg er å benytte andre sosiale nettverksverktøy slik som Facebook, Google+ og Twitter.

Verktøy for å følge andre blogger

For å aktivt kunne følge blogger bør man ta i bruk i et RSS/Atom verktøy. RSS står for Rich Site Summary og er en XML basert standard for å distribuere informasjon. Fordelen er at man da ved hjelp av et eget verktøy kan følge med enten hele eller deler av blogginng fra en side eller verktøy. Dette gjør at man kan holde seg oppdatert på mange blogger ved å logge seg på en side. I tillegg til å spre tekst informasjon er RSS standarden blitt benyttet til

Google Reader var en poplært verktøy for å følge RSS strømmer, men Google valgte å avvikle Google Reader 31. juli 2013. Brukerne ble henvist til andre verktøy blant annet Feedly. Der er ikke er alle sosiale nettverkstjenester som har et langt livsløp. Det kan derfor være trygt å velge en tjeneste som har mange brukere og som er i vekst.

Valg av kommersielt verktøy for bygging av digitalt sosialt verktøy

Jeg vil nedenfor presentere de mest vanlige verktøyene for å bygge sosiale nettverk. Alle verktøyene kan benyttes til læring, fordi de man følger ofte har samme interesser som en selv og deler det de finner interessant. Facebook, Linkedin og Twitter er alle store børsnoterte selskaper som i hovedsak driver digitale sosiale nettverk, men med litt forskjellige forretningsmodeller. Google er også børsnotert, men har et vidt produktspekter. Overfor har jeg presenetert Blogger som er et Google eid bloggverktøy. I tillegg til dette har Google også Google Plus og Youtube.

Facebook

Facebook er et sosialt nettverksbyggingsted. Det er gratis å melde seg inn og man kan få venner ved å sende venneinvitasjoner selv eller akseptere andres venneinvitasjoner. Når man er venn med noen får man større tilgang til personens profil og delinger, man er altså en del av nettverket. Profilen man skaper på Facebook heter tidslinjen, og er enkelt sagt alt fra viktige livshendelser til kommentarer og likes. Likes er når man trykker på “tommel opp” ikonet som finnes på svært mange internettsteder. På tidslinjen kan man dele bilder, tekst, videoer linker m.v. Flere og flere nettsteder aksepterer også Facebook som innlogging til sine nettsteder, slik at man slipper å opprette en egen profil.

Mange aviser og nettsteder benytter Facebook Connect som verktøy for kommentarer og sørger dermed for at de som kommenterer må stå inne for det de skriver og unngå internett-troll. Internett-troll er når personer er ute etter å skape debatt, ensidig negativitet og ekstreme ytringer.

I følge Wikipedia.orgs brukerstatistikk er det 2,7 millioner brukere i Norge ved slutten av 2012. Dette tallet kan synes noe høyt. Det burde dermed være enkelt for Ola Nordmann å finne kjente. I tillegg til å være et sosialt nettverksbyggingssted er mange bedrifter og interessefellesskap samlet på Facebook.

Nettstedet er i stor grad finansiert av reklameannonser og Ola Nordmann bør være oppmerksom på at det er mange useriøse annonsører. Det er viktig å tenke over personvernsinnstillinger og ikke minst være oppmerksom på hvilke rettigheter man gir til hvilke applikasjoner. 

På Facebook er også mulig å opprette grupper av venner, slik at man kan styre informasjon til forskjellige grupper. 

LinkedIn

Linkedin er et sosial nettverksbyggingsnettsted som benyttes i karriere- og arbeidssammenheng. Det er gratis å melde seg inn , men man kan kjøpe forskjellige abonnementer for å oppnå fordeler. I linkedin samler man på kontakter, ved å invitere kontakter eller å akseptere kontaktforespørsler.

På LinkedIn skaper man seg en profil som kan bestå av ett eller flere elementer:

- utdanning

- arbeidserfaringer

- sertifiseringer

- evner og erfaringer

- anbefalinger

- grupper man følger

- kontakter

- personer man følger

- selskaper man følger

- skoler man følger

 
Dersom Ola Nordmann ønsker å bygge et profesjonelt nettverk er LinkedIn stedet å være.

En interessant funksjon i LinkedIn er at man kan se hvor mange ledd det er mellom en selv om en annen person.

Linkedin har mange svært mange åpne grupper som Ola Nordmann kan følge. Når man er medlem i en gruppe kan man starte et eget innlegg. 

Google+

Google+ ble lansert i 2011 og er dermed yngre enn både Twitter som ble lansert i 2006 og Facebook som ble lansert i 2004. Google+ bygger på Google sitt tjenestespekter og har ifølge Wikipedia 560 millioner unike månedlige brukere. Google+ anvendes også til å logge seg inn på forskjellige typer tjenester, samt til å gi kommentarer på blogger.

Twitter

Twitter er en nettverksbyggingstjeneste og mikroblogging. Med Twitter kan man følge personer uten deres aksept og bli fulgt av andre uten å måtte ta stilling til aksept.

Meldingens lengde er begrenset til 140 tegn og det er dermed viktig å fatte seg i korhet.

Twitter er en god tjeneste for å følge med andre. Dersom man bruker “@” betyr det at man henvender eller omtaler person. Dersom man bruker “#” tagger man meldingen med et emne eller en kategori. 

Twitter kan være et svært godt verktøy til å bygge et nettverk fordi man kan følge og kommentere hendelser samtidig med andre. Dersom Ola Nordmann følger med på TV-programmet NRKDebatten kan han følge diskusjon på Twitter på #NRKDebatten. Han kan dermed se hva andre Twittere mener om argumentasjon og også komme med spørsmål som programlederen stiller debattdeltagerne. Dette gir stor tilleggsinformasjon og gir samtidig god mulighet for å følge og skape kontakter med personer man ellers ikke ville visst om.  

Når Ola Nordmann tar i bruk Twitter bør han også ha en strategi for hvilke informasjon man deler. Høsten 2013 var det mange av statstrådene i den nye regjeringen som ble møtt med tidligere Twitter uttalelser.

Youtube

Youtube er ett nettsted for opplasting, visning og deling av videoer. Youtube er eid av Google. Det er gratis å komme i gang med Youtube. Deling av videoer på Youtube kan benyttes som et støtteverktøy til de andre tjenestene som Facebook. Youtube inneholder også verktøy for kommentarer og likes.
Dersom Ola Nordmann er god til å instruere og flink til å lage video er Youtube et verktøy han absolutt bør vurdere.

Oppsummering

Ola Nordmann bør i dette blogginnlegge ha fått noen tips til hvilke verktøy og hvordan det kan være lurt å opptre. Dette blogginnlegge ble ganske lang og det kan nok illustrere både at det er mange muligheter og noen utfordringer. 

Problem 5: tema for øving 3

For de øvrige mindre problemene jeg har tatt for meg i oppgave nr 2 til øving 2, har jeg benyttet meg av:
- forum
- webcast og twitter
- samtale med kolllega
- spørsmål i webchat.

I den siste øvingen har jeg benyttet mitt eksisternede nettverk og et gammelt men godt verktøy, epost, til å prøve å finne en interessant problemstilling for øving nr 3 "PLN-ifiser et eksisterende undervisningopplegg".

Jeg sendte en epost til en tidligere kollega som nå jobber som foreleser om noen ideer til å bruke læringsnettverk i et undervisningsopplegg for et økonomi/regnskapsfag. Jeg spurte også han om erfaringen med bruk av LinkedIn og spesielt forumene der.

Tilbakemeldingen fra min kollega var at det er svært mye informasjon tilgjenglig og mange som har forskjellige meninger og ytringer. Regnskapsfaget er i stor grad styrt av hvilket regnskapsstandarder man benytter og det er en del forskjeller i begreper, metodikk og konseptuelle rammervek mellom norsk, europeisk/internasjonal og amerikanske regnskapsrapporteringsstandarder. Det kan dermed være vanskelig å fange opp disse forskjellene dersom man ikke har gode grunnleggende kunnskaper om emne man søker informasjon om.

Min kollegaes tilbakemeldinger samsvarte i stor grad med de refleksjoner jeg selv gjorde til oppgave 1, som gikk på å kunne noe for å stille relevante spørsmål. Ofte er det slik at for å få gode og relevante refleksjoner knyttet til vanskelige problemstillinger er man avhengig svært sterke nettverk.  Disse nettverk med spesialister med lang erfaring er ofte kun tilgjengelig gjennom bedriftsinterne nettverk.

Jeg vet nå litt mer om hvilke problemstilling jeg ikke skal ta for meg i øvingnsoppgave nummer 3.

Problem 4: Ikke Hilde men Tilde er viktig for Google søk ~

Jeg deltok nok en gang på et webseminaret "Become an Expert Google Searcher in an hour" av Stephan Spencer via  O'reilley nettverket.

I webinaret lærte jeg meg blant annet noe nytt at tilde ("~") symbolet kan benyttes til å utføre søk på synonymer på søkeord. Du kan lese mer om bruk av Tilde symbolet på Googles definisjonside.
Jeg lærte også om andre triks når man utfører Google søk og fant i etterkant en god side om Google søkedefinisjoner. Google søk er nummer 4 på Jane Harts liste over de 100 viktigste verktøy for læring så litt informasjon om Google søk er ikke dumt.

Denne gangen dristet jeg meg også til å stille et spørsmål på webchatten om hvordan man unngår at katalogtjenester oversvømmer resultatlisten på Googlesøk. Det var svært mange andre som fulgte seminaret og stilte spørsmål så jeg fikk dessverre ikke svar på mitt spørmål.  Gi gjerne et innspill om du vet?

Problem 2: et mye mindre problem

I forbindelse med at jeg tenkte å lage et lite screencast for verktøy 1, søkte jeg rundt på internett for å finne ut hvordan man lager et godt screencast med god lyd.

Jeg fant en fem siders PDF med mange tips også fant jeg flere Youtubevideoer som forklarte hvordan man laget et godt screencast. Dette var en svært nyttig øvelse, da jeg egentlig tenkte at det ikke kunne være så fryktelig vanskelig å spille inn ett lite screencast. Vel det er det.

Jeg fikk med meg følgende viktige:

1. Benytt et manuskript (utrolig hvor mange kan)
2.  Bestem formålet med screencastet
3. Ha med innledning og oppsummering
4. Snakk sakte og rolig
5. Ta opptak først - spill inn stemme over video
6. Benytt en god mikrofon
7. Benytt en god skjermoppløsning for opptak
8. Benytt en god skjermoppløsning for eksport
9. Øv et par ganger (denne har jeg vært gjennom et par ganger)l

Jeg ser en del på presentasjoner på nett og for meg er lyd svært viktig. Det er akseptabelt at bildet er litt dårlig, men om lyden er dårlig så avslutter jeg screencastet raskt.

Dette er problemet jeg valgte å forsøke å løse i ett nettverk jeg har benyttete meg litt av tidligere, for å få tips om forskjellige typer mikrofoner. På jobb har jeg sett flere og flere som har med seg mobile konferansetelefoner. Det ser ganske smart ut og jeg lurte på om jeg kunne gå til innkjøp av en slik.
Jeg fikk raskt svar på forumet, med henvisning til en Røde mikrofon til 1600. Prisen var nok litt høyere enn jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet. Så jeg blir nok å benytte en sourrondoptaker jeg kjøpte tilbake i 2008 (Zoom H2). Den er ganske god men ikke helt perfekt.

Jeg ser forresten at det er flere som har laget Screencast - har dere noen tips å komme med?
Jeg lurer også litt på å i stede for bare å lage videoe av programmet å heller bruke Prezi og en presentasjon med skjermbilder? Er det enkelt å komme i gang med?

Problem 3: Løsningen på et problem

Dette blogginnlegget presenterer jeg et klassisk "do it yourself" (heretter DIY"  hverdagslig, trivielt ikke  og hvis du ikke er ingeniør ikke akademisk problem. Det er likevel interessant fordi mye av læringen foregår fra Youtube. Når jeg tenker på Youtube så tenker jeg først på hva reven sier :-) Etter en nøyere vurdering finner jeg at jeg ofte lærer noe nytt når jeg bruker youtube. So here I go:

Youtube og bilvedlikehold
Jeg snakket med en kollega som dreide seg litt innenfor rammen til faget personlig læringsnettverk. Faktisk begynte samtalen med at han lærer seg og spille gitar og syntes Youtube er god kilde til å lære seg ting. Jeg har også gitar og kan ikke spille, men innser at det er et problem jeg ikke løser på en kveld :-)
Men min kollega fortalte at han hadde også funnet hjelp i å utføre enkelt servicearbeid til bilen ved å se på Youtube videoer.

Jeg synes dette hørtes ut som en god ide og ønsket å forsøke dette selv. Skifte av motorolje og oljefilter er nok en relativt enkel oppgave og passer til å starte med. Det skal sies at jeg kjører en litt eldre bil, en 2001 årsmodell Ford Focus som jeg planlegger å bruke til den er utslitt. Stempel i serviceboken betyr derfor lite, men god driftsikkerhet er viktig. Jeg har dessverre aldri hatt anledning til å skru på biler og føler vel at det hadde vært fint å kunne gjøre litt mer enn å skifte dekk og pærer.

Jeg har søkt litt på Youtube og funnet en video som viser bytte av oljeskift (Link1, Link2). På mitt søk fant jeg mange videoer som beskrev olje og oljefilter skifte. De fleste hadde imidlertid så skjelvende filming eller dårlig lyd at jeg droppet å se det. Dette viser at presentasjon har mye å si uansett hva man prøver å presentere.

Siden oljen min bil bruker dessverre ikke var en del av standardutvalget på Biltema/bensinstasjoner måtte jeg søke litt for å finne ett utsalgsted. Det var en fin mulighet til å sette seg litt inn i hvordan finne ut hva som er forskjellen mellom de ulike oljetypene. Ett søk på Wikipedia gir god informasjon( link).  Jeg fant mange forum hvor motorolje var diskutert, både merker, tillegg og viskositet var diskutert nøye. Jeg gjennomgikk også en del Youtube videoer som forklarte forskjellen i viskositet på oljen ( link). Det er mange som er opptatt av å lære bort og som f.eks. legger inn informasjon om hvordan en olje oppfører seg i 0 og 25 celsius (link). Det var stor forskjell i viskositeten på oljen.

Youtube som læringsverktøy
Youtube er definitvt en kilde til læring og man kan kommentere/stille spørsmål på youtube siden eller besøke websider og eventuelt ta kontakt med den som har utgitt video. Oljeskift virker definitivt som en overkommelig oppgave og det var nyttig å sette seg litt inn i dette og jeg blir nok å utføre dette selv neste gang.

Et annet eksempel på bruke av Youtube og interessefelleskap forum:
Tidligere har jeg benyttet Youtube og ett forum. til hjelp å støtte ved skifte skjerm på en iPhone 3GS.  Jeg benyttet et macforum til å undersøke kvaliteten på skjermen hos ulike forhandlere. Ettersom jeg kjøpte iPhone 3GS 31.07.2009 og klarte å knuse skjermen bare to uker etterpå (faktisk på bursdagen min=, kan jeg garantere at det ikke var noen i mitt etablerte nettverk som kunne hjelpe meg med å skifte skjerm. I macforumet var det imidlertid mange som kunne hjelpe med råd og tips. Det var også svært nyttig å få se instruksjon av skjermbytte på viedeo på yoututbe. iPhone 3GS virker den dag i dag og det er litt gøy å tenke at jeg faktisk reparerte skjermen i den selv. DIY gir mer enn kostnadsbesparelse, men en følelse av mestering. Kanskje det er det som gjør at det er så mange som lager og legger ut videoer på nettet. De som virkerlig lager gode videoer har nok brukt litt tid på å tenke gjennom hvordan de ønsker å presentere problemet.

Verktøy 2: Asana Project Management

Asana er et prosjekt styrings verktøy som du kan benytte selv og/eller sammen med andre.  Det er gratis å benytte programmet for opp til 15 personer.

 Med Asana kan du enkelt opprette prosjekter og invitere prosjektmedlemmer. Du kan opprette tasker og fordele ansvar til andre som i andre webverktøy.

Webprogrammet til Asana er svært funksjonsrikt, blant annet:
- Delegere oppgaver
- Oppgavelayout: lage seksjoner med tasker, benytte farger, merke som favoritt m.v.
- Prioritering av tasker
- Planlegge tasker tidsmessig
- Kommentere tasker
- Sende inn tasker til en innboks for prosjektet (svært nyttig dersom, man styrer et prosjekt med få medlemmer men med mange interessenter)

I tillegg til websiden finnes det også en app for Android og en app for iOS for å legge til å følge oppgaver.

Asana hjelper deg med å styre oppgavene mellom de ulike medlemmene i gruppen. Det finnes flere videoer som beskriver hvordan man benytter Asana mest effektivt, både i forbindelse med prosjekter og som et eget oppgaveoppfølgingsverktøy. Dersom man har et konkret prosjekt virker det som en god ide å benytte et verktøy som Asana.


For å teste ut Asana litt har jeg laget en svært kort brainstorming over hvordan jeg tenker å løse øving 3 og avmerking av enkelte funksjoner. Bildet nedenfor en del av funksjonene i Asana.

Asana virker som et svært godt verktøy både til personlig oppgave oppfølging, type GTD og til å prosjektstyring. Jeg har tidligere testet et professjonelt Web 2.0 basert norsk verktøy og uten å ta stilling til sikkerheten (som i kommersiell sammenheng er viktig) ser Asana ut til å ha mange av de samme funksjonene, bortsett fra rapporteringsverktøy. Det er blant annet ikke et eget verktøy for å vise GANTT diagrammer, men ifølge supportsidene finnes det tredjepartsprogramvare som kan produsere slike diagrammer (bla: Instagant).

Det er flott at verktøyet er gratis for så store grupper som 15 personer.

Selv om verktøyet primært er rettet mot å løse prosjektrettede oppgaver, ligger det både mulig for å bygge nettverk og for læring, i form av tilbakemelding på oppgaver, planlegging m.v. Imidlertid er definisjon med prosjekt at de er midlertidig, det vil si at de avsluttet. Det er dermed ikke noe verktøy for å bygge varige nettverk. Selv tror jeg ett personlig læringsnettverk som benytter prosjektstyringsverktøy til å styre læring vil ha store fordeler i forhold til å møte nye problemstillinger og da blir det kanskje kontinuitet. Det naturlige er nok å benytte andre sosiale webverktøy ved siden av Asana.

Illustrasjon: skjermdump av ASANA hvor noen av de viktigste funksjonene er merket av

Verktøy 3: Pinterest

Pinterest er et Web 2.0 basert tjeneste for å samle og dele linker i form av små bilder(pin), omtrent som man samler informasjon på en korktavle (heretter omtalt som tavle).  
For å komme i gang lager man en egen profil som man logger på, siden kan man samle informasjon enten ved å trykke på et «PinIt» i artikkelen/blogginlegget  eller ved å bruke et tillegg til nettleseren. Det er gratis å lage en profil.

Ved å bruke et tillegg til nettleseren (jeg bruker Chrome) får man opp alle artikler på den aktuelle nettsiden som man kan velge å legge til «PinIt».  Med nettlesertillegget får mann opp ett eget vindu hvor man for den aktuelle pin må ta stilling til hvilke tavle linken skal lagres til.

 Illustrasjon av valgene man får når man velger å merke noe for lagring på tavle i "PinIt"

Pinterest kan kobles mot eksisterende Web 2.0 tjenester som Facebook, Google+ og Twitter. Dersom man velger å gjøre dette kan man enkelt følge kontakter fra andre nettverk.  En av de virkelige interessante funksjonalitetene er at man kan søke på og følge andre pinners (de som bruker Pinteerest) tavler.

Ett søk på «Personal Learning Networks», gav ett hundretalls treff og man kan følge personer med interessante tavler uten å kjenne dem. Det er interessant å bla seg gjennom tavlene og se hva andre brukere har samlet.

Illustrasjon: søk på boards for søkeordet "Personal learning networks"

I utgangspunktet er tavler man skaper selv offentlige, men man kan også lage hemmelige tavler («Secret boards») som kun er tilgjengelig for deg selv og/eller de man inviterer.

Funksjonaliteten i Pinterest minner litt om bokmerkeverktøy, men skiller seg fra andre verktøy ved å være svært visuell. Nedenfor vises ett søk på «learning», det er svært mange av de øverste treffene som er så interessant utfør at man bare må klikke :-)

Illustrasjon: søk på søkeordet "Learning" enkelt Pins.

Pinterest er et interessant verktøy som kan bidra med samling, informasjonsøking og bygging av nettverk.  Om du velger å mede deg inn i Pinterest kan du bruke linkene i dette blogginnlegget eller gjøre søkene selv. 

Verktøy 1: Mendeley.com

Jeg oppdaget Mendeley, da jeg søkte gjennom wikipediaen til et Coursera kurs jeg fulgte med på tidligere i år.

Mendeley er både et web 2.0 verktøy hvor du skaper din egen profil, lage egne grupper eller melde deg inn grupper. Dersom du skriver dine egne artikler kan du publisere disse i Mendeley nettverket.

Med Mendeley  kan man samle og organiserer artikler man har som PDF filer. Det er også mulig å søke etter artikler man kun har i papirform.Dersom man har tilgang på PDF filene er det mulig å dra PDF filene inn i programmet, så søker programmet opp og kommer med forslag til referanse. Dersom man installerer Mendeley på flere datamaskiner synkroniseres kartoteket av artikler. PDF’ene man legger til deles ikke med øvrige brukere men er kun tilgjengelig for deg selv (en av de første tingene jeg sjekket). Det finnes også en hendig PDF leser hvor man kan ta både notater og merke interessant tekst.

Det følger også med ett tillegg til Word som gjør at man kan sette inn referanser og litteraturlister i Word. Refansene og litteraturlisten kan enkelt tilpasses flere forskjellige standarder.

Alt i alt, er nok dette  ett av de mest spesialiserte verktøyene jeg har klart å finne. Nå er det en stund siden jeg har skrevet akademiske oppgaver (Siviløkonomoppgaven i 2002), men jeg vet at jeg ville satt pris på.

Jeg vurder forresten å lage et kort lite screencast som viser funksjonalitet i dette verktøyet, ville det vært interessant?

Bli en bedre til å søke på Google

Selv om jeg ikke har nevnt det tidligere er nok Google og Googles tjenester læringsverktøy nr 1.
Fordelen med Google er at man får såpass relevante resultater. Det finnes metoder for å gjøre søket ennå mer relevant, en del av søkemetodene benytter jeg allerede, men neppe alle. Gjør du?
Hvis ikke kan det kanskje være vel verdt å få med seg webcastet "Become an expert Googler" av Stephan Spencer via O'reillys Webcast. Du melder deg på her.

Jeg har tidligere skrevet om Webcastene til O'reilly. De er gratis og ofte er det svært kunnskapsrike foredragsholdere som man kan stille spørsmål til via chat applikasjon i Webcast verktøyet. Det er også mulig å følge webcastet på Twitter. 

Problem 1: Et litt større læringsprosjekt (problem1 og iallfall et par verktøy).

Innledning

Dette er et litt større prosjekt enn å løse en enkeltstående oppgave. Jeg har tenkt å vise hvordan jeg vil løse problemet over en tre måneders periode. Selv om jeg ikke bruker mitt eksisterende nettverk velidg mye (jeg forklarer hvorfor), vil løsning innebære både mye personlig læring og bruk av nettverk. Blogginnlegget inneholder også referanse til flere nyttige web 2.0 baserte verktøy (W3schools, Learnable, Coursera). Det finnes nok alternative måter å skaffe meg kunnskapen på (som å ta et databasekurs på HIST), men jeg legger vekt på at læringsmålet skal kunne nåes uavhengig av tid og eksisterende nettverk.

Problemet

Jeg er økonom og kan litt Excel, men har lenge tenkt på at jeg burde lære meg litt mer om databaser. Sist jeg lærte om databaser var på et fag på videregående i 1998. Verden har gått litt framover siden Access 2.0 var den eneste enkelt tilgjengelig databaseressursen. Jeg kan fortsatt bittelitt grunnleggende teori om hvordan man skal bygge mindre databaser og har også lært meg litt SQL.

Det første jeg tenker er å lære meg litt om databaseteori og hvordan praktisk bygge en database. Grunnen til at jeg ønsker å lære meg mer om databaser, er delvis drevet at jeg jobber mye med økonomisk rapportering hvor de bakenforliggende systemene benytter SQL databaser.

En annen grunn til at jeg ønsker å lære meg litt mer om databaser er at regneark ofte benyttes til noe som kunne vært løst bedre ved bruk av ett databaseprogram. Brukerterskelen for å lage og vedlikeholde en database er nok betydelig høyere enn for annen programvare.

Filemaker gjorde et forsøk på å senke brukerterskelen, ved å lage "databaser" for hvermansen, med deres Bento for Mac OS X, men den 30. september 2013 bestemte de seg for at dette ikke var noe å fortette med og heller satse på Filemaker.

De fleste som har tilgang til en Microsoft Office Pro vil likevel ha tilgang til  Microsoft Access. Med Access kan man bygge kraftige databaser som bruker SQL med et skille mellom bruker og utvikler. Jeg ønsker derfor å ta utgangspunkt i Microsoft Access for å bygge databaser.

Pretest av kunnskapene mine

Access bygger på SQL og det er nyttig å kunne noe om SQL.  Jeg har søkt litt på nettet og har funnet ut at W3Schools har en SQL kunnskaptest. W3School virker forresten som et robust læringsverktøy dersom man ønsker å lære seg mer om programmering for web. Jeg har tatt en pretest på mine SQL kunnskaper og scoret 15 riktige av 20 spørsmål. De 15 spørsmålene jeg fikk rett på var ikke like enkel å komme fram til, slik at jeg nok har litt å lære.

Hjernekart over ressurser

Nedenfor har jeg summert opp de ressursene jeg har tilgjengelig for å lære meg mer om databaser i ett hjernekartet. For å unngå at hjernekartet blir for uoversiktlig har jeg unlatt å ta med bøker.

Når man kan lite om et emne er det verdifullt med veiledning av en ekspert, eller iallfall noen som kan nok til å lære opp nybegynnere. Hvis man ikke er så heldig å ha noen i sitt nettverk som har mye tid og er villig til å lære bort, så framstår webkurs som en god ressurs. For meg framstår Oreillys Schools SQL Database administrasjonskurs som en god ressurs for å komme i gang. Jeg har tidligere Oreillys Schools og vært fornøyd med måten pensum presenteres, rask retting av oppgaver og at spørsmål blir svart ut.
Etterhvert når jeg har lært meg noe, kan jeg benytte mitt eget nettverk til å stille spørsmål til noen som er i mitt eksisterende nettverk eller iallfall benytte noen av LinkedIns mange aktive forum.

Mange av de andre ressursene i hjernekartet er screencast. Dette er fordi jeg setter pris på en god videopresentasjon.  Jeg har tatt med videkurs fra både Safari Books Online(et O'reilly tjeneste) og  Learnable. Jeg har brukt Safari Books Online  i mange år. I tillegg til tilgang på svært mange bøker(også innenfor , økonomi), har Safari Books også mange videokurs i sin portefølje. For de mest populære emnene (f.eks. HTML 5, Javascript og Access) er det fullt mulig å finne mange forskjellige videokurs, noe som er en fordel da ikke alle er like flink til å presentere materialet. Det er også irriterende dersom kvalitet på lyd og bilde ikke holder  mål.

Learnable er en ganske ny onlinetjeneste som består av  videokurs, men med aktive forum hvor kursene lanseres slik at man kan følge dem sammen med andre. Dersom man følger et kurs fra det publiseres første gang, vil man få et uavhengig "nettverk" av personer som også er interessert i å lære seg det samme som deg selv. Selv om det ikke er et permanent læringsnettverk bidrar det til å nå læringsmålet. Jeg har tenkt å bruke minst et kurs om Access VBA fra Learnable. Dette kurset er kanskje litt utenfor målsetningen om å lære seg om databaser, men siden jeg tar et Visual Basic kurs på HIST, passer det meg fint.

Coursera

I hjernekartet over ressurser har jeg tatt med ett kurs om relasjonsbaserte databaser fra Standford Universty som er distribuert via Coursera. Litt overraskende var dette det eneste databaserelaterte kurset jeg kunne finne på Coursera. Coursera er en stor tilbyder av massive open online courses  (MOOC). Jeg har fulgt et par kurs på Coursera. En fordel med disse kursene er at man etter hver leksjon får testet kunnskapen ved bruk av multiple choice tester. Coursera kursene inneholder webforum og Wikisider. En del av kursene inneholder også en oppgaver som blir rettet ved peer reviews. Peer reviews vil si at studenter gjennomgår og gir tilbakemelding på hverandres arbeid.

Et av kursene jeg satt særlig pris på var Dan Arielys, "A beginners guide to irrational behavior". Jeg likte dette kurset både fordi Dan Ariely er en flink foreleser, men også fordi det var lagt opp til at deltagerene skulle få tilgang til og lese artikler fra annerkjente journaler. Jeg var ikke så kjent med at man kunne få tilgang til disse ressursene før jeg deltok på dette kurset, slik at deltagelsen åpnet en ny kilde til læring. En annen ting jeg likte med kurset er at det var ganske vanskelige tester både på forelesningen og for artiklene. Den siste delen av kurset inneholdt også oppgaver med peer review.

Oppsummering

Vel, dette ble et ganske langt blogginnlegg, men jeg synes jeg her summerer opp både noen verktøy (Coursera, Learnable, Safari), hvordan man kan få kontakt med andre som er interessert i det samme (forum på leranable, peer review og wikis på coursera kurs) og ikke minst at det finnes mange gode kilder på nett til å oppnå spesifikke læringsmål.

Verktøy 4: Twitter og et lite problem

Jeg starter dette blogginnlegget om et verktøy som ikke var med i listen over de tre verktøyene jeg skulle teste. Det er kanskje ikke det mest fantasifulle, men verktøy 4 som jeg velger å skrive om er Twitter.

I det aller første innlegg skrev jeg at jeg ikke benytter Twitter i særlig stor grad.  Dette fordi det ikke er særlig mange i min omgangskrets som benytter Twitter. Fra tid til annen, kanskje en gang i måneden, har jeg brukt Twitter for å finne informasjon som har vært vanskelig tilgjengelig andre steder.

Den siste uken har jeg brukt Twitter hver dag. I hovedssak har jeg benyttet Twitrer når jeg har fulgt med på TV-sendinger. Mitt Twitter høydepunkt denne uken var nok å følge de svenske og norske Twitrerstrømmene knyttet til #Skavlan, hvor de norske og svenskene kommentarene var ganske forskjellige.

Slik jeg har brukt Twitter er det først og fremst en interressant tilleggskilde for å oppfatte strømninger av meninger. Ett og annet interessant innlegg dukker det også opp, men det er ikke så ofte.

På fredagen, benyttet jeg forresten meg av anledningen til å følge et  O'reilly Webcast om Lean UX. Det var en Q&A med Laura Klein, Eric Ries. Lean er det nye moteordet blant konsulenter og slik sett verdt å få med seg, selv om nok Lean UX Q&A avvek litt fra annen informasjon jeg har innhentet om Lean. Det kan ha sammenheng med at UX, står for user excperience og foredraget handlet i stor grad om å benytter brukertesting på en effektiv måte til å ta milesteg i produktutvikling. Eller rett å slett å komme i gang. Et par interessante referanser til den første iPhone presentasjon var det også. Jeg fulgte hashtagen til webcasten på Twitter, men det meste som ble skrevet der var ros av forfattern. Det er selvfølgelig nyttig å vite at de fleste roser forfatterne, men nytten av denne informasjon er vel egentlig relativt begrenset. Chatapplikasjonen i webcastet var mediumet for diskusjoner, spørsmål og svar. 

Den siste uken er det vel ikke til å unngå at jeg har registrert at enkelte i den nye regjeringen skulle ønsket at de hadde benyttet Twitter litt mindre. Uten å ta noen i forsvar, er jeg i tvil om det er så bra at en 140 tegns melding som kanskje er skrevet i affekt for flere år siden skal tillegges stor vekt i nyhetsbildet. Ved et radio/TV/avisintervju vil jeg anta at de fleste befinner seg i et annet sinnelag enn ellers (kanskje en smule mer konsentrert). 

Siden jeg ikke har den store følgerskaren så har nøyd meg med å retweete en Twittermelding. Jeg kommer nok til å bruke Twitter mer framover enn jeg tidligere har gjort tidligere. 

3 PLN verktøy

Av min første bloggpost er det nok enkelt å se at jeg både liker og bruker Evernote. 

Det er derfor ikke ett nytt PLN verktøy for meg og jeg skal ikke skrive noe om dette.

Etter å ha lest litt på PLN forumet og besøkt en del sider med oversikt over forskjellige lærevertøy har jeg bestemt meg for tre verktøy. 

De tre verktøyene jeg har tenkt å skrive om er:

• Pinterest: et verktøy for å samle og deler bilder/linker

• Asana Project Management: et prosjektstyringsverktøy for inntil 15 personer.

• Mendeley: et verktøy for å katolagisere akademiske artikler, samtidig som man kan bygge et nettverk. 

Pinterest kommer relativt høyt (22 plass) på Jane Harts liste og jeg ser at det er stadig flere nettsteder som referer til dette nettstedet. Jeg er litt usikker på hva det egentlig er og er derfor interessert i å prøve det ut. 
Asana Project Management har jeg tatt med fordi jeg har lyst å teste ut et nettbasert prosjektsstyringsverktøy. Litt usikker på om dette er et godt PLN verktøy, siden det løser en spesifikk og tidavgrenset oppgave.

Jeg har studert Jane Harts 2013 liste over læringsverktøy for å finne interessante verktøy å skrive om.

Mendeley er ikke på denne listen, det fant jeg gjennom Wikien til et Coursera kurs jeg tok tidligere i år. Mendeley ser ut som et genialt verktøy dersom man skal skrive artikler. Av de tre føler jeg at Mendeley er det verktøyet jeg selv vil sagt i høy grad oppfyller kravet til et PLN verktøy best.

PLN Besvarelse til øving 1

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke kjente til begrepet ”Personlig læringsnettverk” (PLN) før jeg startet studiet. Jeg har benyttet litt tid på å reflektere over begrepet og etter å tenkt litt over dette føler jeg at begrepet “personlig læring nettverk” kan føles litt motstridende, fordi det består av ”personlig” som er individet, ”nettverk” som indikerer i en gruppe og læring som handling. Som en ikke-pedagog lett tolker til å være en samlet aktivitet, hvor det personlige er at man selv innehar en bestemt rolle. Det er lett å slutte at denne rollen kan være å lede sitt eget personlig læringsnettverk.

Jeg har nå gjennomgått første del av kurset og fått en noe bedre forståelse av begrepet personlig lærings nettverk faktisk skal forståes. Tobin(1998) definisjon av personlig læringsnettverk er: ”Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære”

Wikipedia(2013) definisjon av personlig læringsnettverk er ” Et PLN beskrives av hvordan du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse. Nettverket kan inneholde elementer eller noder som er både av analog og digital art.”

Det er lett å se at Tobins definisjon faller innenfor Wikipedia definisjon. Der hvor rollen til individet ikke klart framkommer i Tobins definisjon er den beskrevet i Wikipedia definisjon, hvor rollen du innehar i ditt PLN kan være både som skaper, bruker og deltaker og hvor målet er å øke din kompetanse. Ifølge wikipedia definisjonen er nettverket heller ikke avgrenset til å enten være analogt eller digitalt. Det er dermed lettere å forholde seg til nettverksbegrepet dette kan tolkes svært vidt. Det er ikke videre definert hvorvidt læringen er av uformell eller formell karakter, men siden personlig er vektlagt er det nok implisitt at dette gjelder både formelle og uformelle kunnskap og nettverk.

Et annet begrep som grenser opp mot personlig læringsnettverk er Community of Practice. Ifølge engelsk Wikipeida er dette: ” A group of people who share a craft and/or a profession.”

Faglig sett, som økonom, vil jeg si at mye av den formelle læringen jeg har tatt del i har mer preg av Community of Practice. Dette gjelder både samarbeid internt i en profesjonell organisasjon og i forhold til oppdateringer om endringer i fagfeltet. Behovet for legitimitet til den som kommer med en tolkning eller en påstand om for eksempel en ny regnskapsregel er viktigere, enn legitimitet for informasjon innenfor et felt som er mer åpent for tolkning og hvor det finnes forskjellige teorier (for eksempel strategi). 

Jeg finner også Steve Wheelers (2010) modell som viser sammenhengen mellom personlig læringsmiljø, personlig læringsverktøy og personlig læringsnettverk nyttig fordi den illustrer sammenghengene mellom verktøy og nettverk på en god mate.

Steve Wheeler (2010) sammenheng mellom PLN, PLE og PWT.

En kort beskrivelse av verktøy og ressurser i mitt PLN:

Epost: Jeg ser at mange nevner Twitter som en viktig del av sitt personlige læringsnettverk, for min egen del er mail  en svært viktig del, både i jobb og privat.

Evernote: Evernote er en programvare og skyløsning for å ta notater, blant annet fra websider. Privat og faglig bruker jeg Evernote svært mye. Tidligere benyttet jeg meg av Google Notebook, men da Google tidlig i 2009 annonserte at de ville legge ned Google Notebook oppstod det et behov for å finne et nytt verktøy. Jeg så på og vurderte flere forskjellige verktøy, før jeg endte ut med Evernote. Evernote har en rekke fordeler, blant annet at man kan benytte det uavhengig av plattform, lagre alle typer filer (bilder/lyd/skrift) og synkronisere mellom forskjellige enheter. Dokumenter som lastes opp til Evernotes server er også gjenstand for OCR skanning. Det vil si at til og med håndskrift blir skannet og gjort om til tekst (i de tilfeller det kan det). Utviklere av software og hardware kan samarbeide med Evernote og lage kompatibel løsning i sine programmer. Jeg har for eksempel en Fujitsju Snapscan skanner direkte til Evernote og en Livescribe Smartpen som er en kulepenn som kan ta opp både det som blir skrevet tegnet og det som blir sagt. Det er en svært interessant teknologien, men designen av pennen og at man må bruke en spesiell type papir påvirker nok bruken litt. Det finnes også et nettverk hvor man kan dele Livescribe notater, kalt pencast.

Mobiltelefoner kan enkelt brukes som en avansert diktafon og fordelen er at man kan knytte tekst og litt metadata til oppdaget. Kameraet til mobiltelfon kan også anvendes som skanner og slik lage notater.

Det finnes en rekke software løsninger som bygger på Evernote. De faglige ekspertene jeg har observert  samler ofte på mye. Jeg er også blitt en slik samler og har et rikt arkiv med over 5.000 notater bestående av filer, bilder og lyd.

Amazon/Kindle/Audible: Amazon er en netthandel hvor mye selges. Kindle er Amazon ebokhandel og Audible er Amazons lydbokhandel. Jeg leser relativt mye faglitteratur på engelsk og for meg utgjør dette en viktig del av mitt læringsnettverk. Det som kanskje er litt spesielt er at jeg ikke forholder meg til enkeltpersoner, men til gruppers felles vurderinger. Ofte er disse gode.. Før jeg kjøper en bok leser jeg gjennom brukervurderingene, både antall stjerner brukerne har gitt og noen av de beste og dårligste tilbakemeldingene. Når jeg så har kjøpt boken er det mulig å slå på en funksjon som viser hvilke områder som er uthevet av andre lesere. Det er nyttig da det ofte går hurtigere å få inntrykk av hva som er viktig. Jeg gjør også mine egne uthevinger og merknader. Det er mulig å se en samlet oversikt over disse uthevingene på Amazon Kindles side. For noen av de siste bøkene jeg har lest har jeg brukt dette til å skrive en kort liten rapport om boken. Denne rapporten bygger på de uthevingene og merknadene jeg har gjort. Rapporten lagrer jeg i Evernote slik at jeg alltid har den lett tilgjengelig.

Linkedin: Er et sosialt nettverk som brukes hovedsakelig profesjonelt. Jeg er medlem i flere interessante grupper og kan følge dialogene i gruppen. Jeg får epost når det er ny aktivitet I gruppen. F.eks. bruker jeg LinkedIn til å følge med på Evernote gruppen for å lære meg nye og smarte måter å bruke Evernote.

Facebook: Jeg bruker Facebook primært til private ting og holde kontakt med familie, venner og kolleger, men av og til også til faglig/semi faglig. Facebook gir nyttig input på artikler og nyheter i media. Noen av systemleverandørene jeg bruker på jobb har også valgt å bruke Facebook (og ikke LinkedIn) som distribusjonskanal.

O’reilly Library/Safari Books Online: O’reilly Library er en stor samling av ebøker og videoer som er tilgjengelig i skyen. Dette er en betaltjeneste som jeg betaler selv. Jeg synes det er lærerikt å ha tilgang til bøker. Nassim Taleb har et bra sitat om leste bøkøer: “Read books are far less valuable than unread ones. The library should contain as much of what you do not know as your financial means, mortgage rates, and the currently tight real-estate market alow you to put there.” 

Jeg har litt begrenset plass (og i og for seg økonomi også) slik at tilgang på mer enn 10.000 bøker digitalt til en fast pris hver måned er å foretrekke J

Div RSS Blogger:  Jeg følger en del blogger, ofte av litt mer teknisk art hvor jeg ofte finner tekniske løsninger. Spesielt følger jeg en Microsoft Most Valuable Proffesional og det har hjulpet meg og spart tid.

Podcaster:  Jeg er benytter både podcaster til både uformell og mer formell læring. Det fine med podcast er at det er lett å komme i gang og at man kan høre et podcast mange ganger. Da jeg studerte til Master i regnskap og revisjon, ble jeg svært takknemlig for å finne Olav Torvunds podcaster om pengekravsrett. Andre podcast jeg regelmessig hører på er blant annet Harvard Business Review og David Allen Company Podcast.

Weighttraining.com: Weightraining.com er et nettforum/trackertjeneste som viser ulike styrkeøvelser,  programmer og også til logging og kommunikasjon mellom medlemmene. Dette er en tjeneste som benytter seg av elementer fra spillved at man for eksempel oppnår poeng ved å trene eller at man kan utfordre noen til en spesiell. Bruk av spill kan motivere til en ekstra innsats. Jeg bruker dette selvfølgelig privat i treningsregi.

Andre webforum: Jeg bruker webforum mest privat og det forumet jeg har benyttet mest er mac1.no.  I dette forumet har jeg også tidligere vært en bidragsyter og forsøkt å hjelpe når noen står fast.

Google: Jeg bruker Google aktivt til å finne informasjon.

Twitter : Jeg bruker Twitter noe til å søke informasjon, men kan ikke si at jeg er noen aktiv Twitter bruker.

Google Plus: Googles nettverk. Jeg bruker dette i liten grad.

Listen er ikke utømmende, det er flere verktøy som jeg bruker.

Metalæring

Metalæring utgjør et tillegg til de tre hovedkategoriene læring deles opp; kunnskapsmål,  holdningsmål og ferdighetsmål. Biggs(1985) definerte meta-læring som tilstanden av å være bevisst over egen læring. Donald B. Maudsley (1979 ifølge wikipedia) definerer meta læring som “"the process by which learners become aware of and increasingly in control of habits of perception, inquiry, learning, and growth that they have internalized".

Av definisjonene ser vi at PLN kan inngå i en meta læring og kanskje er en egen form for metalæring. Viktigheten av meta læring har trolig økt de siste årene siden rammevilkår og verktøy er under stadige endringer. En refleksjon her, er at læringsnettverk og læringsmiljøer selv kan være en faktor som driver utviklingen.

Måter jeg lærer godt på

I min personlig formelle læring benytter jeg ofte en formativ vurdering som læringsstrategi. I denne legger jeg vekt på å føle at jeg har framdrift å visualisere progresjon. Jeg ser og liker at enkelte av de webbaserte læringskanalene aktivt anvender tilbakemelding og progresjon. Tidligere i år fulgte jeg et kurs på Coursera.com og hyppig bruk av tester gav opplevd merverdi (selv om det bare var multiple choice). Det opplevdes som tilfredsstillende å kunne faglige, relativt vanskelige tekster og bli testet på disse.

Kanskje anvender jeg også en formativ vurdering som strategi i min uformelle læring. Når jeg leser bøker synes legger jeg vekt på å lese forord og innholdsfortegnelse nøye og prioritere hva jeg ønsker å lese først.  Jeg synes også det er fint å følge opp progresjon ved å se hvor mange prosent av boken jeg har lest.  At jeg ofte har valgt å lage egne bokrapporter er fordi jeg lettere skal kunne bruke kunnskapen.

I min uformelle læring finner jeg at min bruk av Evernote til å dekke flere av læringsmålene innenfor de tre hovedkategoriene: kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. For kunnskapsmål og holdningsmål er målsetningene blant de øvre målene, det virker rimelig at det er slik at man i sitt personlig læringsnettverk forholder seg til noen av de øverste klassene av

Kunnskapsmål:

Anvendelse

Analyse

Vurdering

Holdningsmål:

Verdsette

Organisere

Initialisere

Ferdighetsmål

Her passer egentlig bruken av Evernote mindre godt inn, men jeg bruker kunnskapen jeg samler til å dekke fire av de første klassene. Dette gjelder kanskje spesielt informasjonen jeg samler rundt tekniske løsninger som for eksempel programmering.

Når jeg tar vare på noe er det med utgangspunkt i at jeg kan anvende det på et senere tidspunkt. Jeg kategoriserer informasjon på forskjellige dimensjoner, ved å gi dem en tag, lagre informasjon i en mappe og skrive en kort tekst om min forståelse av dokumentasjon. Fra tid til annen går gjennom og kategoriserer informasjon og vurderer om jeg kan se sammenhenger. Til dette bruker jeg også to visuelle verktøy Bubble browser og Mohio map, som lar meg seg informasjon jeg har samlet inn på en ny måte. For å skape ekstra verdi har jeg koblet Evernote biblioteket til Google søk, slik at jeg får opp relevante resultat på en søkestreng.

Bilde av Evernotedata presentert ved hvilke tager som er anvendt Bubble data

Evernote data presentert i Mohio browser

Dette var en kort tekst om min personlig læring og personlig læringsnettverk. Jeg føler jeg med fordel kunne ha lest litt mer teori om enkelte av emnene :-)