PLN Besvarelse til øving 1

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke kjente til begrepet ”Personlig læringsnettverk” (PLN) før jeg startet studiet. Jeg har benyttet litt tid på å reflektere over begrepet og etter å tenkt litt over dette føler jeg at begrepet “personlig læring nettverk” kan føles litt motstridende, fordi det består av ”personlig” som er individet, ”nettverk” som indikerer i en gruppe og læring som handling. Som en ikke-pedagog lett tolker til å være en samlet aktivitet, hvor det personlige er at man selv innehar en bestemt rolle. Det er lett å slutte at denne rollen kan være å lede sitt eget personlig læringsnettverk.

Jeg har nå gjennomgått første del av kurset og fått en noe bedre forståelse av begrepet personlig lærings nettverk faktisk skal forståes. Tobin(1998) definisjon av personlig læringsnettverk er: ”Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære”

Wikipedia(2013) definisjon av personlig læringsnettverk er ” Et PLN beskrives av hvordan du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse. Nettverket kan inneholde elementer eller noder som er både av analog og digital art.”

Det er lett å se at Tobins definisjon faller innenfor Wikipedia definisjon. Der hvor rollen til individet ikke klart framkommer i Tobins definisjon er den beskrevet i Wikipedia definisjon, hvor rollen du innehar i ditt PLN kan være både som skaper, bruker og deltaker og hvor målet er å øke din kompetanse. Ifølge wikipedia definisjonen er nettverket heller ikke avgrenset til å enten være analogt eller digitalt. Det er dermed lettere å forholde seg til nettverksbegrepet dette kan tolkes svært vidt. Det er ikke videre definert hvorvidt læringen er av uformell eller formell karakter, men siden personlig er vektlagt er det nok implisitt at dette gjelder både formelle og uformelle kunnskap og nettverk.

Et annet begrep som grenser opp mot personlig læringsnettverk er Community of Practice. Ifølge engelsk Wikipeida er dette: ” A group of people who share a craft and/or a profession.”

Faglig sett, som økonom, vil jeg si at mye av den formelle læringen jeg har tatt del i har mer preg av Community of Practice. Dette gjelder både samarbeid internt i en profesjonell organisasjon og i forhold til oppdateringer om endringer i fagfeltet. Behovet for legitimitet til den som kommer med en tolkning eller en påstand om for eksempel en ny regnskapsregel er viktigere, enn legitimitet for informasjon innenfor et felt som er mer åpent for tolkning og hvor det finnes forskjellige teorier (for eksempel strategi). 

Jeg finner også Steve Wheelers (2010) modell som viser sammenhengen mellom personlig læringsmiljø, personlig læringsverktøy og personlig læringsnettverk nyttig fordi den illustrer sammenghengene mellom verktøy og nettverk på en god mate.

Steve Wheeler (2010) sammenheng mellom PLN, PLE og PWT.

En kort beskrivelse av verktøy og ressurser i mitt PLN:

Epost: Jeg ser at mange nevner Twitter som en viktig del av sitt personlige læringsnettverk, for min egen del er mail  en svært viktig del, både i jobb og privat.

Evernote: Evernote er en programvare og skyløsning for å ta notater, blant annet fra websider. Privat og faglig bruker jeg Evernote svært mye. Tidligere benyttet jeg meg av Google Notebook, men da Google tidlig i 2009 annonserte at de ville legge ned Google Notebook oppstod det et behov for å finne et nytt verktøy. Jeg så på og vurderte flere forskjellige verktøy, før jeg endte ut med Evernote. Evernote har en rekke fordeler, blant annet at man kan benytte det uavhengig av plattform, lagre alle typer filer (bilder/lyd/skrift) og synkronisere mellom forskjellige enheter. Dokumenter som lastes opp til Evernotes server er også gjenstand for OCR skanning. Det vil si at til og med håndskrift blir skannet og gjort om til tekst (i de tilfeller det kan det). Utviklere av software og hardware kan samarbeide med Evernote og lage kompatibel løsning i sine programmer. Jeg har for eksempel en Fujitsju Snapscan skanner direkte til Evernote og en Livescribe Smartpen som er en kulepenn som kan ta opp både det som blir skrevet tegnet og det som blir sagt. Det er en svært interessant teknologien, men designen av pennen og at man må bruke en spesiell type papir påvirker nok bruken litt. Det finnes også et nettverk hvor man kan dele Livescribe notater, kalt pencast.

Mobiltelefoner kan enkelt brukes som en avansert diktafon og fordelen er at man kan knytte tekst og litt metadata til oppdaget. Kameraet til mobiltelfon kan også anvendes som skanner og slik lage notater.

Det finnes en rekke software løsninger som bygger på Evernote. De faglige ekspertene jeg har observert  samler ofte på mye. Jeg er også blitt en slik samler og har et rikt arkiv med over 5.000 notater bestående av filer, bilder og lyd.

Amazon/Kindle/Audible: Amazon er en netthandel hvor mye selges. Kindle er Amazon ebokhandel og Audible er Amazons lydbokhandel. Jeg leser relativt mye faglitteratur på engelsk og for meg utgjør dette en viktig del av mitt læringsnettverk. Det som kanskje er litt spesielt er at jeg ikke forholder meg til enkeltpersoner, men til gruppers felles vurderinger. Ofte er disse gode.. Før jeg kjøper en bok leser jeg gjennom brukervurderingene, både antall stjerner brukerne har gitt og noen av de beste og dårligste tilbakemeldingene. Når jeg så har kjøpt boken er det mulig å slå på en funksjon som viser hvilke områder som er uthevet av andre lesere. Det er nyttig da det ofte går hurtigere å få inntrykk av hva som er viktig. Jeg gjør også mine egne uthevinger og merknader. Det er mulig å se en samlet oversikt over disse uthevingene på Amazon Kindles side. For noen av de siste bøkene jeg har lest har jeg brukt dette til å skrive en kort liten rapport om boken. Denne rapporten bygger på de uthevingene og merknadene jeg har gjort. Rapporten lagrer jeg i Evernote slik at jeg alltid har den lett tilgjengelig.

Linkedin: Er et sosialt nettverk som brukes hovedsakelig profesjonelt. Jeg er medlem i flere interessante grupper og kan følge dialogene i gruppen. Jeg får epost når det er ny aktivitet I gruppen. F.eks. bruker jeg LinkedIn til å følge med på Evernote gruppen for å lære meg nye og smarte måter å bruke Evernote.

Facebook: Jeg bruker Facebook primært til private ting og holde kontakt med familie, venner og kolleger, men av og til også til faglig/semi faglig. Facebook gir nyttig input på artikler og nyheter i media. Noen av systemleverandørene jeg bruker på jobb har også valgt å bruke Facebook (og ikke LinkedIn) som distribusjonskanal.

O’reilly Library/Safari Books Online: O’reilly Library er en stor samling av ebøker og videoer som er tilgjengelig i skyen. Dette er en betaltjeneste som jeg betaler selv. Jeg synes det er lærerikt å ha tilgang til bøker. Nassim Taleb har et bra sitat om leste bøkøer: “Read books are far less valuable than unread ones. The library should contain as much of what you do not know as your financial means, mortgage rates, and the currently tight real-estate market alow you to put there.” 

Jeg har litt begrenset plass (og i og for seg økonomi også) slik at tilgang på mer enn 10.000 bøker digitalt til en fast pris hver måned er å foretrekke J

Div RSS Blogger:  Jeg følger en del blogger, ofte av litt mer teknisk art hvor jeg ofte finner tekniske løsninger. Spesielt følger jeg en Microsoft Most Valuable Proffesional og det har hjulpet meg og spart tid.

Podcaster:  Jeg er benytter både podcaster til både uformell og mer formell læring. Det fine med podcast er at det er lett å komme i gang og at man kan høre et podcast mange ganger. Da jeg studerte til Master i regnskap og revisjon, ble jeg svært takknemlig for å finne Olav Torvunds podcaster om pengekravsrett. Andre podcast jeg regelmessig hører på er blant annet Harvard Business Review og David Allen Company Podcast.

Weighttraining.com: Weightraining.com er et nettforum/trackertjeneste som viser ulike styrkeøvelser,  programmer og også til logging og kommunikasjon mellom medlemmene. Dette er en tjeneste som benytter seg av elementer fra spillved at man for eksempel oppnår poeng ved å trene eller at man kan utfordre noen til en spesiell. Bruk av spill kan motivere til en ekstra innsats. Jeg bruker dette selvfølgelig privat i treningsregi.

Andre webforum: Jeg bruker webforum mest privat og det forumet jeg har benyttet mest er mac1.no.  I dette forumet har jeg også tidligere vært en bidragsyter og forsøkt å hjelpe når noen står fast.

Google: Jeg bruker Google aktivt til å finne informasjon.

Twitter : Jeg bruker Twitter noe til å søke informasjon, men kan ikke si at jeg er noen aktiv Twitter bruker.

Google Plus: Googles nettverk. Jeg bruker dette i liten grad.

Listen er ikke utømmende, det er flere verktøy som jeg bruker.

Metalæring

Metalæring utgjør et tillegg til de tre hovedkategoriene læring deles opp; kunnskapsmål,  holdningsmål og ferdighetsmål. Biggs(1985) definerte meta-læring som tilstanden av å være bevisst over egen læring. Donald B. Maudsley (1979 ifølge wikipedia) definerer meta læring som “"the process by which learners become aware of and increasingly in control of habits of perception, inquiry, learning, and growth that they have internalized".

Av definisjonene ser vi at PLN kan inngå i en meta læring og kanskje er en egen form for metalæring. Viktigheten av meta læring har trolig økt de siste årene siden rammevilkår og verktøy er under stadige endringer. En refleksjon her, er at læringsnettverk og læringsmiljøer selv kan være en faktor som driver utviklingen.

Måter jeg lærer godt på

I min personlig formelle læring benytter jeg ofte en formativ vurdering som læringsstrategi. I denne legger jeg vekt på å føle at jeg har framdrift å visualisere progresjon. Jeg ser og liker at enkelte av de webbaserte læringskanalene aktivt anvender tilbakemelding og progresjon. Tidligere i år fulgte jeg et kurs på Coursera.com og hyppig bruk av tester gav opplevd merverdi (selv om det bare var multiple choice). Det opplevdes som tilfredsstillende å kunne faglige, relativt vanskelige tekster og bli testet på disse.

Kanskje anvender jeg også en formativ vurdering som strategi i min uformelle læring. Når jeg leser bøker synes legger jeg vekt på å lese forord og innholdsfortegnelse nøye og prioritere hva jeg ønsker å lese først.  Jeg synes også det er fint å følge opp progresjon ved å se hvor mange prosent av boken jeg har lest.  At jeg ofte har valgt å lage egne bokrapporter er fordi jeg lettere skal kunne bruke kunnskapen.

I min uformelle læring finner jeg at min bruk av Evernote til å dekke flere av læringsmålene innenfor de tre hovedkategoriene: kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. For kunnskapsmål og holdningsmål er målsetningene blant de øvre målene, det virker rimelig at det er slik at man i sitt personlig læringsnettverk forholder seg til noen av de øverste klassene av

Kunnskapsmål:

Anvendelse

Analyse

Vurdering

Holdningsmål:

Verdsette

Organisere

Initialisere

Ferdighetsmål

Her passer egentlig bruken av Evernote mindre godt inn, men jeg bruker kunnskapen jeg samler til å dekke fire av de første klassene. Dette gjelder kanskje spesielt informasjonen jeg samler rundt tekniske løsninger som for eksempel programmering.

Når jeg tar vare på noe er det med utgangspunkt i at jeg kan anvende det på et senere tidspunkt. Jeg kategoriserer informasjon på forskjellige dimensjoner, ved å gi dem en tag, lagre informasjon i en mappe og skrive en kort tekst om min forståelse av dokumentasjon. Fra tid til annen går gjennom og kategoriserer informasjon og vurderer om jeg kan se sammenhenger. Til dette bruker jeg også to visuelle verktøy Bubble browser og Mohio map, som lar meg seg informasjon jeg har samlet inn på en ny måte. For å skape ekstra verdi har jeg koblet Evernote biblioteket til Google søk, slik at jeg får opp relevante resultat på en søkestreng.

Bilde av Evernotedata presentert ved hvilke tager som er anvendt Bubble data

Evernote data presentert i Mohio browser

Dette var en kort tekst om min personlig læring og personlig læringsnettverk. Jeg føler jeg med fordel kunne ha lest litt mer teori om enkelte av emnene :-)