Verktøy 2: Asana Project Management

Asana er et prosjekt styrings verktøy som du kan benytte selv og/eller sammen med andre.  Det er gratis å benytte programmet for opp til 15 personer.

 Med Asana kan du enkelt opprette prosjekter og invitere prosjektmedlemmer. Du kan opprette tasker og fordele ansvar til andre som i andre webverktøy.

Webprogrammet til Asana er svært funksjonsrikt, blant annet:
- Delegere oppgaver
- Oppgavelayout: lage seksjoner med tasker, benytte farger, merke som favoritt m.v.
- Prioritering av tasker
- Planlegge tasker tidsmessig
- Kommentere tasker
- Sende inn tasker til en innboks for prosjektet (svært nyttig dersom, man styrer et prosjekt med få medlemmer men med mange interessenter)

I tillegg til websiden finnes det også en app for Android og en app for iOS for å legge til å følge oppgaver.

Asana hjelper deg med å styre oppgavene mellom de ulike medlemmene i gruppen. Det finnes flere videoer som beskriver hvordan man benytter Asana mest effektivt, både i forbindelse med prosjekter og som et eget oppgaveoppfølgingsverktøy. Dersom man har et konkret prosjekt virker det som en god ide å benytte et verktøy som Asana.


For å teste ut Asana litt har jeg laget en svært kort brainstorming over hvordan jeg tenker å løse øving 3 og avmerking av enkelte funksjoner. Bildet nedenfor en del av funksjonene i Asana.

Asana virker som et svært godt verktøy både til personlig oppgave oppfølging, type GTD og til å prosjektstyring. Jeg har tidligere testet et professjonelt Web 2.0 basert norsk verktøy og uten å ta stilling til sikkerheten (som i kommersiell sammenheng er viktig) ser Asana ut til å ha mange av de samme funksjonene, bortsett fra rapporteringsverktøy. Det er blant annet ikke et eget verktøy for å vise GANTT diagrammer, men ifølge supportsidene finnes det tredjepartsprogramvare som kan produsere slike diagrammer (bla: Instagant).

Det er flott at verktøyet er gratis for så store grupper som 15 personer.

Selv om verktøyet primært er rettet mot å løse prosjektrettede oppgaver, ligger det både mulig for å bygge nettverk og for læring, i form av tilbakemelding på oppgaver, planlegging m.v. Imidlertid er definisjon med prosjekt at de er midlertidig, det vil si at de avsluttet. Det er dermed ikke noe verktøy for å bygge varige nettverk. Selv tror jeg ett personlig læringsnettverk som benytter prosjektstyringsverktøy til å styre læring vil ha store fordeler i forhold til å møte nye problemstillinger og da blir det kanskje kontinuitet. Det naturlige er nok å benytte andre sosiale webverktøy ved siden av Asana.

Illustrasjon: skjermdump av ASANA hvor noen av de viktigste funksjonene er merket av

Verktøy 3: Pinterest

Pinterest er et Web 2.0 basert tjeneste for å samle og dele linker i form av små bilder(pin), omtrent som man samler informasjon på en korktavle (heretter omtalt som tavle).  
For å komme i gang lager man en egen profil som man logger på, siden kan man samle informasjon enten ved å trykke på et «PinIt» i artikkelen/blogginlegget  eller ved å bruke et tillegg til nettleseren. Det er gratis å lage en profil.

Ved å bruke et tillegg til nettleseren (jeg bruker Chrome) får man opp alle artikler på den aktuelle nettsiden som man kan velge å legge til «PinIt».  Med nettlesertillegget får mann opp ett eget vindu hvor man for den aktuelle pin må ta stilling til hvilke tavle linken skal lagres til.

 Illustrasjon av valgene man får når man velger å merke noe for lagring på tavle i "PinIt"

Pinterest kan kobles mot eksisterende Web 2.0 tjenester som Facebook, Google+ og Twitter. Dersom man velger å gjøre dette kan man enkelt følge kontakter fra andre nettverk.  En av de virkelige interessante funksjonalitetene er at man kan søke på og følge andre pinners (de som bruker Pinteerest) tavler.

Ett søk på «Personal Learning Networks», gav ett hundretalls treff og man kan følge personer med interessante tavler uten å kjenne dem. Det er interessant å bla seg gjennom tavlene og se hva andre brukere har samlet.

Illustrasjon: søk på boards for søkeordet "Personal learning networks"

I utgangspunktet er tavler man skaper selv offentlige, men man kan også lage hemmelige tavler («Secret boards») som kun er tilgjengelig for deg selv og/eller de man inviterer.

Funksjonaliteten i Pinterest minner litt om bokmerkeverktøy, men skiller seg fra andre verktøy ved å være svært visuell. Nedenfor vises ett søk på «learning», det er svært mange av de øverste treffene som er så interessant utfør at man bare må klikke :-)

Illustrasjon: søk på søkeordet "Learning" enkelt Pins.

Pinterest er et interessant verktøy som kan bidra med samling, informasjonsøking og bygging av nettverk.  Om du velger å mede deg inn i Pinterest kan du bruke linkene i dette blogginnlegget eller gjøre søkene selv. 

Verktøy 1: Mendeley.com

Jeg oppdaget Mendeley, da jeg søkte gjennom wikipediaen til et Coursera kurs jeg fulgte med på tidligere i år.

Mendeley er både et web 2.0 verktøy hvor du skaper din egen profil, lage egne grupper eller melde deg inn grupper. Dersom du skriver dine egne artikler kan du publisere disse i Mendeley nettverket.

Med Mendeley  kan man samle og organiserer artikler man har som PDF filer. Det er også mulig å søke etter artikler man kun har i papirform.Dersom man har tilgang på PDF filene er det mulig å dra PDF filene inn i programmet, så søker programmet opp og kommer med forslag til referanse. Dersom man installerer Mendeley på flere datamaskiner synkroniseres kartoteket av artikler. PDF’ene man legger til deles ikke med øvrige brukere men er kun tilgjengelig for deg selv (en av de første tingene jeg sjekket). Det finnes også en hendig PDF leser hvor man kan ta både notater og merke interessant tekst.

Det følger også med ett tillegg til Word som gjør at man kan sette inn referanser og litteraturlister i Word. Refansene og litteraturlisten kan enkelt tilpasses flere forskjellige standarder.

Alt i alt, er nok dette  ett av de mest spesialiserte verktøyene jeg har klart å finne. Nå er det en stund siden jeg har skrevet akademiske oppgaver (Siviløkonomoppgaven i 2002), men jeg vet at jeg ville satt pris på.

Jeg vurder forresten å lage et kort lite screencast som viser funksjonalitet i dette verktøyet, ville det vært interessant?

Bli en bedre til å søke på Google

Selv om jeg ikke har nevnt det tidligere er nok Google og Googles tjenester læringsverktøy nr 1.
Fordelen med Google er at man får såpass relevante resultater. Det finnes metoder for å gjøre søket ennå mer relevant, en del av søkemetodene benytter jeg allerede, men neppe alle. Gjør du?
Hvis ikke kan det kanskje være vel verdt å få med seg webcastet "Become an expert Googler" av Stephan Spencer via O'reillys Webcast. Du melder deg på her.

Jeg har tidligere skrevet om Webcastene til O'reilly. De er gratis og ofte er det svært kunnskapsrike foredragsholdere som man kan stille spørsmål til via chat applikasjon i Webcast verktøyet. Det er også mulig å følge webcastet på Twitter. 

Problem 1: Et litt større læringsprosjekt (problem1 og iallfall et par verktøy).

Innledning

Dette er et litt større prosjekt enn å løse en enkeltstående oppgave. Jeg har tenkt å vise hvordan jeg vil løse problemet over en tre måneders periode. Selv om jeg ikke bruker mitt eksisterende nettverk velidg mye (jeg forklarer hvorfor), vil løsning innebære både mye personlig læring og bruk av nettverk. Blogginnlegget inneholder også referanse til flere nyttige web 2.0 baserte verktøy (W3schools, Learnable, Coursera). Det finnes nok alternative måter å skaffe meg kunnskapen på (som å ta et databasekurs på HIST), men jeg legger vekt på at læringsmålet skal kunne nåes uavhengig av tid og eksisterende nettverk.

Problemet

Jeg er økonom og kan litt Excel, men har lenge tenkt på at jeg burde lære meg litt mer om databaser. Sist jeg lærte om databaser var på et fag på videregående i 1998. Verden har gått litt framover siden Access 2.0 var den eneste enkelt tilgjengelig databaseressursen. Jeg kan fortsatt bittelitt grunnleggende teori om hvordan man skal bygge mindre databaser og har også lært meg litt SQL.

Det første jeg tenker er å lære meg litt om databaseteori og hvordan praktisk bygge en database. Grunnen til at jeg ønsker å lære meg mer om databaser, er delvis drevet at jeg jobber mye med økonomisk rapportering hvor de bakenforliggende systemene benytter SQL databaser.

En annen grunn til at jeg ønsker å lære meg litt mer om databaser er at regneark ofte benyttes til noe som kunne vært løst bedre ved bruk av ett databaseprogram. Brukerterskelen for å lage og vedlikeholde en database er nok betydelig høyere enn for annen programvare.

Filemaker gjorde et forsøk på å senke brukerterskelen, ved å lage "databaser" for hvermansen, med deres Bento for Mac OS X, men den 30. september 2013 bestemte de seg for at dette ikke var noe å fortette med og heller satse på Filemaker.

De fleste som har tilgang til en Microsoft Office Pro vil likevel ha tilgang til  Microsoft Access. Med Access kan man bygge kraftige databaser som bruker SQL med et skille mellom bruker og utvikler. Jeg ønsker derfor å ta utgangspunkt i Microsoft Access for å bygge databaser.

Pretest av kunnskapene mine

Access bygger på SQL og det er nyttig å kunne noe om SQL.  Jeg har søkt litt på nettet og har funnet ut at W3Schools har en SQL kunnskaptest. W3School virker forresten som et robust læringsverktøy dersom man ønsker å lære seg mer om programmering for web. Jeg har tatt en pretest på mine SQL kunnskaper og scoret 15 riktige av 20 spørsmål. De 15 spørsmålene jeg fikk rett på var ikke like enkel å komme fram til, slik at jeg nok har litt å lære.

Hjernekart over ressurser

Nedenfor har jeg summert opp de ressursene jeg har tilgjengelig for å lære meg mer om databaser i ett hjernekartet. For å unngå at hjernekartet blir for uoversiktlig har jeg unlatt å ta med bøker.

Når man kan lite om et emne er det verdifullt med veiledning av en ekspert, eller iallfall noen som kan nok til å lære opp nybegynnere. Hvis man ikke er så heldig å ha noen i sitt nettverk som har mye tid og er villig til å lære bort, så framstår webkurs som en god ressurs. For meg framstår Oreillys Schools SQL Database administrasjonskurs som en god ressurs for å komme i gang. Jeg har tidligere Oreillys Schools og vært fornøyd med måten pensum presenteres, rask retting av oppgaver og at spørsmål blir svart ut.
Etterhvert når jeg har lært meg noe, kan jeg benytte mitt eget nettverk til å stille spørsmål til noen som er i mitt eksisterende nettverk eller iallfall benytte noen av LinkedIns mange aktive forum.

Mange av de andre ressursene i hjernekartet er screencast. Dette er fordi jeg setter pris på en god videopresentasjon.  Jeg har tatt med videkurs fra både Safari Books Online(et O'reilly tjeneste) og  Learnable. Jeg har brukt Safari Books Online  i mange år. I tillegg til tilgang på svært mange bøker(også innenfor , økonomi), har Safari Books også mange videokurs i sin portefølje. For de mest populære emnene (f.eks. HTML 5, Javascript og Access) er det fullt mulig å finne mange forskjellige videokurs, noe som er en fordel da ikke alle er like flink til å presentere materialet. Det er også irriterende dersom kvalitet på lyd og bilde ikke holder  mål.

Learnable er en ganske ny onlinetjeneste som består av  videokurs, men med aktive forum hvor kursene lanseres slik at man kan følge dem sammen med andre. Dersom man følger et kurs fra det publiseres første gang, vil man få et uavhengig "nettverk" av personer som også er interessert i å lære seg det samme som deg selv. Selv om det ikke er et permanent læringsnettverk bidrar det til å nå læringsmålet. Jeg har tenkt å bruke minst et kurs om Access VBA fra Learnable. Dette kurset er kanskje litt utenfor målsetningen om å lære seg om databaser, men siden jeg tar et Visual Basic kurs på HIST, passer det meg fint.

Coursera

I hjernekartet over ressurser har jeg tatt med ett kurs om relasjonsbaserte databaser fra Standford Universty som er distribuert via Coursera. Litt overraskende var dette det eneste databaserelaterte kurset jeg kunne finne på Coursera. Coursera er en stor tilbyder av massive open online courses  (MOOC). Jeg har fulgt et par kurs på Coursera. En fordel med disse kursene er at man etter hver leksjon får testet kunnskapen ved bruk av multiple choice tester. Coursera kursene inneholder webforum og Wikisider. En del av kursene inneholder også en oppgaver som blir rettet ved peer reviews. Peer reviews vil si at studenter gjennomgår og gir tilbakemelding på hverandres arbeid.

Et av kursene jeg satt særlig pris på var Dan Arielys, "A beginners guide to irrational behavior". Jeg likte dette kurset både fordi Dan Ariely er en flink foreleser, men også fordi det var lagt opp til at deltagerene skulle få tilgang til og lese artikler fra annerkjente journaler. Jeg var ikke så kjent med at man kunne få tilgang til disse ressursene før jeg deltok på dette kurset, slik at deltagelsen åpnet en ny kilde til læring. En annen ting jeg likte med kurset er at det var ganske vanskelige tester både på forelesningen og for artiklene. Den siste delen av kurset inneholdt også oppgaver med peer review.

Oppsummering

Vel, dette ble et ganske langt blogginnlegg, men jeg synes jeg her summerer opp både noen verktøy (Coursera, Learnable, Safari), hvordan man kan få kontakt med andre som er interessert i det samme (forum på leranable, peer review og wikis på coursera kurs) og ikke minst at det finnes mange gode kilder på nett til å oppnå spesifikke læringsmål.

Verktøy 4: Twitter og et lite problem

Jeg starter dette blogginnlegget om et verktøy som ikke var med i listen over de tre verktøyene jeg skulle teste. Det er kanskje ikke det mest fantasifulle, men verktøy 4 som jeg velger å skrive om er Twitter.

I det aller første innlegg skrev jeg at jeg ikke benytter Twitter i særlig stor grad.  Dette fordi det ikke er særlig mange i min omgangskrets som benytter Twitter. Fra tid til annen, kanskje en gang i måneden, har jeg brukt Twitter for å finne informasjon som har vært vanskelig tilgjengelig andre steder.

Den siste uken har jeg brukt Twitter hver dag. I hovedssak har jeg benyttet Twitrer når jeg har fulgt med på TV-sendinger. Mitt Twitter høydepunkt denne uken var nok å følge de svenske og norske Twitrerstrømmene knyttet til #Skavlan, hvor de norske og svenskene kommentarene var ganske forskjellige.

Slik jeg har brukt Twitter er det først og fremst en interressant tilleggskilde for å oppfatte strømninger av meninger. Ett og annet interessant innlegg dukker det også opp, men det er ikke så ofte.

På fredagen, benyttet jeg forresten meg av anledningen til å følge et  O'reilly Webcast om Lean UX. Det var en Q&A med Laura Klein, Eric Ries. Lean er det nye moteordet blant konsulenter og slik sett verdt å få med seg, selv om nok Lean UX Q&A avvek litt fra annen informasjon jeg har innhentet om Lean. Det kan ha sammenheng med at UX, står for user excperience og foredraget handlet i stor grad om å benytter brukertesting på en effektiv måte til å ta milesteg i produktutvikling. Eller rett å slett å komme i gang. Et par interessante referanser til den første iPhone presentasjon var det også. Jeg fulgte hashtagen til webcasten på Twitter, men det meste som ble skrevet der var ros av forfattern. Det er selvfølgelig nyttig å vite at de fleste roser forfatterne, men nytten av denne informasjon er vel egentlig relativt begrenset. Chatapplikasjonen i webcastet var mediumet for diskusjoner, spørsmål og svar. 

Den siste uken er det vel ikke til å unngå at jeg har registrert at enkelte i den nye regjeringen skulle ønsket at de hadde benyttet Twitter litt mindre. Uten å ta noen i forsvar, er jeg i tvil om det er så bra at en 140 tegns melding som kanskje er skrevet i affekt for flere år siden skal tillegges stor vekt i nyhetsbildet. Ved et radio/TV/avisintervju vil jeg anta at de fleste befinner seg i et annet sinnelag enn ellers (kanskje en smule mer konsentrert). 

Siden jeg ikke har den store følgerskaren så har nøyd meg med å retweete en Twittermelding. Jeg kommer nok til å bruke Twitter mer framover enn jeg tidligere har gjort tidligere. 

3 PLN verktøy

Av min første bloggpost er det nok enkelt å se at jeg både liker og bruker Evernote. 

Det er derfor ikke ett nytt PLN verktøy for meg og jeg skal ikke skrive noe om dette.

Etter å ha lest litt på PLN forumet og besøkt en del sider med oversikt over forskjellige lærevertøy har jeg bestemt meg for tre verktøy. 

De tre verktøyene jeg har tenkt å skrive om er:

• Pinterest: et verktøy for å samle og deler bilder/linker

• Asana Project Management: et prosjektstyringsverktøy for inntil 15 personer.

• Mendeley: et verktøy for å katolagisere akademiske artikler, samtidig som man kan bygge et nettverk. 

Pinterest kommer relativt høyt (22 plass) på Jane Harts liste og jeg ser at det er stadig flere nettsteder som referer til dette nettstedet. Jeg er litt usikker på hva det egentlig er og er derfor interessert i å prøve det ut. 
Asana Project Management har jeg tatt med fordi jeg har lyst å teste ut et nettbasert prosjektsstyringsverktøy. Litt usikker på om dette er et godt PLN verktøy, siden det løser en spesifikk og tidavgrenset oppgave.

Jeg har studert Jane Harts 2013 liste over læringsverktøy for å finne interessante verktøy å skrive om.

Mendeley er ikke på denne listen, det fant jeg gjennom Wikien til et Coursera kurs jeg tok tidligere i år. Mendeley ser ut som et genialt verktøy dersom man skal skrive artikler. Av de tre føler jeg at Mendeley er det verktøyet jeg selv vil sagt i høy grad oppfyller kravet til et PLN verktøy best.